Albertine-PPU

Trikset er å lære seg hvordan Blogger behandler de ulike størrelsene på bildene og setter dem sammen, slik at man får det til å se ut som man vil til slutt.

Når jeg setter inn bilder, legger de seg på toppen til venstre eller høyre, ihvertfall når jeg bruker det valget, det gjenstår litt prøving og feiling før jeg har det på plass. Det er litt som å prøve seg frem i et nytt dataprogram.

Sentrale elementer i arbeidet:
’Problembasert læring’
’Digital dannelse’
’Fortelling om seg selv’
’Sammensatte tekster – tekst og bilde’
'Tilpasset opplæring'

Formuleringer:
Overordnet problemstilling:
1) Hvordan organisere problembasert læring for å oppnå størst mulig grad av digital dannelse hos ungdomskoleelver?

2) Hvordan uttrykker elevene seg ulikt gjennom skrift og gjennom bilder? Hvordan kommer deres kjennskap til sammensatte tekster til syne i fortellingen og fokuset de har valgt om selvet? Hva sier dette om deres digitale dannelse?

3) Hvordan bruke produksjon av enkle og sammensatte tekster som utgangspunkt for et differensiert undervisningsopplegg?

Er en skikkelig kuul film!
Regler (eller mangel på) for kreativ remediering og innovasjon av en film. Metoden bør innføres i forskningen.
Målet er å finne ut av det og det og det, ved å sette disse og disse og disse begrensningene. Det er en sinnsykt kreativ måte å jobbe på.
- og da blir også reglene veldig viktige!
Syns det pedagogiske perspektivet var mer interessant enn det personlige i denne filmen.
Lurer du på hva i all verden jeg snakker om; les kritikken fra Dagbladet her (den er ikke så veldig god, men gir en idé om hva jeg snakker om).

Mitt inntrykk er:
God iscenesettelse av mzoon i et (lærings)teoretisk rammeverk.
Litt mzoon dedikert.
Argumentet er noe i denne duren: mzoon ble opprettet for å møte elever/ungdom både på skolen som læringsarena og fritiden som læringsarena.
Elevene som bruker mzoon får ofte tips fra læreren om det. Læreren velger å legge opp undervisning eller ikke opp mot mzoon.
De fysiske workshopene mzoon tilbød gav mest læringsutbytte (En Roadmovie - Fra idé til manus). Mens digitale kurs gav mest treff på nettet. Noen lærere på medie- og kommunikasjon tok i bruk mzoon, andre gjorde det ikke.

Gilje anbefaler at det i etableringen av nye lærebøker blir referert til mzoon slik at den i større grad kan inngå i medieundervisningen(!-mzoon ligger nede for øyeblikket). Han kommer dessuten med et viktig poeng, og det er at mzoon mangler et fokus på læreren.

Jeg husker selv at jeg overlot til elevene å velge å bruke mzoon og grunnen til det var at mzoon henvendte seg til dem og ikke til meg.

Introduksjonen gir forresten en veldig fin og punktvis oversikt over hovedkonklusjonene hans.

Rapporten er nr 4 i ITUs utredningsserier, og den finner du her.

Det ser ut som om bildene legger seg i omvendt rekkefølge, men det er ikke noe vanskelig å endre på det etterpå. Det er bare å klippe og lime de på plass.

http://www.kids-with-cameras.org/kidsgallery/
Sider det er vel verdt å ta en titt på! Ikke minst, et interessant prosjekt!

-Braaten, Lars Thomas og Ole Erstad: Dialog og refleksjon i møte med film
Norsk filminstitutts skriftserie 11 – Oslo 2000 (120 s.).
-Drotner, Kirsten Medier for fremtiden: Børn, unge og det nye medielandskab
Høst og Søns Forlag, København 2001 kap 1, 3, 5, 7. (67 s.)
-Erstad, Ole: Digital kompetanse – en innføring, Universitetsforlag 2005
-Gilje, Øystein: Digital sjangerlek på nye læringsarenaer, UiO 2/2005 80 s.
-Korten, Jens Uwe: Kommunikasjon – forståelse og tolkning
Høgskolen i Lillehammer, 2004 (tilgjengelig på ClassFronter) (11 s.)
-Selmer-Olsen, Ivar og Svein Sando Mediebarndommen – artikkelsamling basert på en konferanse i Trondheim 27. – 28.3.2003 Dronning Mauds Minne 2/2003 (109 s.)
-Sørensen, Brigitte Holm: Multimediedidaktikk og læring – børn og unges multimedieproduksjon, Gads Forlag, København 2001 (198 s.)
-Sørensen, Brigitte Holm, Lone Audon og Brigitte R. Olesen: Det hele kører parallelt – de nye medier i børns hverdagsliv – 14 portrætter, Gads Forlag, København 2001 (102 s.)
-Utdanningsdirektoratet Høringsutkast nye læreplaner www.skolenettet.no, (113 s.)

Tilleggslitteratur
Drotner, Kirsten: Unge medier og modernitet – pejlinger i et foranderlig landskab
Borgens Forlag, Valby 1999 (233 s.)
Drotner, Kirsten: Medierfor fremtiden: Børn, unge og det nye medielandskab
Høst og Søns Forlag, København 2001 kap 2, 4, 6 (155 s.)
Drotner, Kirsten: At skabe seg selv – ungdom, æstetikk, pedagogikk
Gyldendal, København 1999 (166 s.)

Mål:
• I oppgåva skal studenten vise kunnskap om og dugleik i læreplananalyse, prinsipp for val av lærestoff, arbeidsmåtar, vurderingsformar og korleis tilpassa opplæring kan praktiserast i faget.
• Oppgåva tek utgangspunkt i ei praktisk pedagogisk utfordring der studenten syner evne og kompetanse i analyse og refleksjon kring praktisk lærararbeid.

Innhaldet i oppgåva:
Tema knytt til faget kan vere:
• Læreplananalyse
• Arbeidsmåtar / metodar / strategiar
• Vurdering
• Tverrfagleg samarbeid
• Tilpassa opplæring

Struktur på oppgåva
Didaktikkoppgåva skal vere forankra i praksis ved at studentane tar utgangspunkt i ein praktisk problemstilling knytt til planlegging og/eller gjennomføring av eit undervisningsopplegg. Oppgåva skal vere prosjektretta og problemstillinga skal drøftast i lys av relevant pedagogisk og fag- / yrkesdidaktisk teori og eventuelt innsamla data i praksisperioden.

1. Innleiing med problemstilling, definisjonar og avgrensingar
2. Metodedel (korleis ein vil gå fram for å belyse problemstillinga)
3. Teoridel (beskriving av teori som kastar lys over eller grunngir problemstillinga)
4. Drøftingsdel (drøfting av teori / eigen empiri opp mot problemstillinga)
5. Konklusjon ( Er problemstillinga belyst? Kan ein trekkje konklusjon på bakgrunn av drøftinga?
6. Eventuelt vegen vidare?

Når det gjeld det formelle rundt oppgåva:
• Om akademisk oppsett for oppgåveskriving finn du meir på
o http://www.hivolda.no/index.php?ID=12629&lang=nyn
• Innlevering er individuell og skal gjerast i innleveringsmappa i fagdidaktikkrommet i Fronter. Dersom oppgåva er felles for to fagdidaktikk-emne, må innleveringa gjerast i begge fagdidaktikkromma i Fronter

Ikke det at jeg vil drive med reklame av noe slag, men det er faktisk interessant at Apple er kommet med noe som heter iWeb og som skal gjøre det mulig for alle og enhver å publisere seg selv på Internet! Bare les slagordet: .Mac. Your life. On the Internet.

..skal leveres 1.februar på classfronter til veilederen vår Jens Uwe Korten.

En typisk onsdag i lærertilværelsen min

Jeg kommer på skolen i 9-tiden, på avdeling for IMS (Idrett, Media og Salg og service). Her henter jeg mappa for 3MKU (tredje klasse på allmennfag), lærebok, og lager noen oppgaver, og går bort til Allmennfagbygget. -Sist tirsdag begynte vi med emnet Mediebruk og jeg laget disse oppgavene til nettstedet www.medienorge.uib.no:

1. Hvor mange % kvinner og menn av Norges befolkning leste avisa i 1991 og 2004? Hvor lang tid brukte de på det?
2. Hvor mange klager fikk PFU i 2000?
3. Hvor mange minutter så barn og unge på fjernsyn i 1991 og 2004?
4. Hvor mange videofilmer per innbygger hadde biblioteken i Norge i snitt i 1990 og 2004? Hvor mange videofilmer ble leid ut de samme årene?

A. Velg to medier og gjør en sammenligning av hvordan bruken har endret seg for to aldersgrupper i tidsrommet 1991 til 2004. Hva er utviklingen?
B. Skriv en kommentar til hvorfor du mener utviklingen har vært slik den har vært.

Elevene satt på datamaskinene og løste oppgavene. Siden de kun får bruke datamaskiner disse to timene i uka, sa jeg de kunne få boltre seg fritt når de var ferdige, og jeg laget ikke så mange oppgaver. Jeg gikk rundt et par ganger og så hvordan det gikk, jeg ble også spurt om hjelp. Ellers fikk jeg rettet et par filmanalyser og dessuten skypet jeg litt med en venninne i Oslo og med kjæresten min. En ting jeg er særlig fornøyd meg at jeg gjorde, var å gi beskjed til en veldig urolig elev at jeg ville han i vårsemesteret, skulle gjøre flere ting samtidig når jeg har undervisning. Det vil si, lese avisa, sende SMS... og selvfølgelig følge med i timen. Han skal dessuten føre logg over multitaskingen sin og gi det til meg. Er spent på om det kommer til å fungere.

Når de to timene fra 9.50-11.30 er over har jeg lunsj, og går tilbake til IMS for å spise der med kolleger. Det skjer lite i lunsjen, kun litt småprat her og der.

Påfølgende time er midttime, og denne onsdagen hadde vi fellesmøte med orientering om Kunnskapsløftet og de nye læreplanene. Det var interessant.

De siste to timene hadde jeg min egen klasse, 1MK. Vi avsluttet et prosjekt om Logo-bygging. Sogndal Storband har bestillt en Logo hos oss, og onsdag hadde klassen designstafett. Det vil si at de gikk fra maskin til maskin, og fikk nye oppgaver for hver post. 9 logoer ble sendt til Sogndal Storband. Jeg tenker 3 av de er brukelige.

Satte meg litt ned med vurdering av karakterer før jeg gikk hjem.

Mediatization
Mediation
Multimodi
Mediacommunication

Mye phansy-pansy her i gården gitt!

Lage fortellinger som sammensatte tekster.

Hos http://fagerjord.no/ fins det en veldig god og gjennomarbeidet presentasjon som forklarer hva sammensatte tekster er (Multimodale tekster). Den er en gjennomgang av deler av den nye boka hans Web-medier som er kommet ut på Universitetsforlaget nylig. Også dette gjennom jill/txt.

..er en bok (bibsys) Gregory Ulmer har skrevet og som kom ut i 2003. I nettsidene som følger boka presenterer han blant annet hva som kjennetegner hans pedagogikk:
1. Aktiv læring.
- problemorienterte oppgaver og gjør det nærmest umulig for studenter å forholde seg passive i læringssituasjonen.
2. Læring gjennom samarbeid (Collaborative Learning- må finne en gjengs oversettelse av uttrykket)
- Studentene må samarbeide i grupper, alle er i samme situasjon. De må presentere trinn i prosessen etter tur.
3. Uavhengighet fra lærer
- lærer/instruktør organiserer og koordinerer. Dersom studenten bruker pensum og læringsmateriale ska prosessen oppleves som en meningsfull læringsprosess. Heuric metode fremfor hermeneutisk. Fokuset er på hvordan medieprodukter er laget og skaper en 'effekt', mer enn hva de betyr.
4. Creative Discovery
- to dimensjoner ved undervisning blir sammenlignet: 'oppdagelse' og 'gjentagelse' (validation), og det var godt skrevet og vanskelig å oversette: 'The process by which knowledge is invented is acknowledged to be dramatically different from how it is confirmed, but this discovery stage is widely considered to be unteachable and is therefore left out of conventional education.'

Dette kjenner jeg meg veldig godt igjen i med hensyn til egen undervisning!
Tenkte jeg kunne bruke dette som teori til mediedidaktikk-oppgaven.
Målsetningen med undervisningsopplegget jeg skal ha i praksisklassen, skal være å oppnå og vurdere graden av oppnåelse av disse fire punktene.

Fant frem til boka gjennom Jill/txt (verdet å sjekke ut).

Tenkte jeg skulle kombinere praksisrapporten og den didaktiske oppgaven vi skal levere dette halvåret.

PRAKSISRAPPORT I

Mål: Sette fokus på problem eller utfordringer du har støtt på i praksisperioden og som du ønsker å undersøke nærmere i lys av teorier du er blitt kjent med i studiet

Utgangspunktet for rapporten vil vere loggen som du har ført i praksisperioden, veiledningsdokumentene og veiledningssamtalene du har hatt med øvingslærer

Innhaldet i rapporten:

Tema for rapporten kan vere:

• Arbeidsmåter
• Læringsstrategier / læringsstiler
• Det sosiale miljøet i gruppen (klassen)
• Organisering av lærings- og undervisningsprosesser
• Rammefaktorer
• Motivasjon
• Tilpasset opplæring
• Andre forhold

Struktur på rapporten

1. Kort presentasjon av skolen, skoleslag, klasse. (NB! Annonymisering)
2. Ta utgangspunkt i et generelt pedagogisk tema ( se tema)som du har sett på som en utfordring i denne praksisperioden.
3. Gi en beskrivelse av situasjonen(e) og hvordan din rolle i denne utfordringa kom til uttrykk.
4. Belys situasjonen med pedagogisk teori og reflekter over din egen rolle og din egen yrkesteori i denne situasjonen.
5. Veien videre: hvordan vil jeg jobbe med denne utfordringa i framtida, både i studiet, praksis og seinere i yrkeslivet.

Maks 5 sider

Praksisopplegg

Jeg har fått Mildred (kona til Bjarne Skorve) som praksisveileder og hun virker veldig grei.
Vi ble enige om hvilke fagbiter i samfunnsfag og norsk jeg skulle ta, og også at jeg skulle gå gjennom klatring i gym, og ta noen mattetimer.

Jeg skal dessuten begynne med et prosjektarbeid, og kjøre metoden slik jeg pleier å gjøre det på medielinja. Siden jeg er blitt litt gira på digital storytelling skal jeg ta utgangspunkt i det. Tenkte på å konsentrere opplegget om bilder og tekst, og fortrinnsvis bruke Flickr og Blogger som er enkle og gratis publiseringstjenester på Internett.

Har også lyst til å bruke medietyper som differensieringramme:

Differensiering har jeg derfor tenkt meg som følger:
Enkel (Høgahaug som de benevner det på Sogndal Ungdomsskole): Tekst i Blogger
Middels (Blåfjell): Bilder i Flickr - Her må de også ta bilder og laste de opp
Vanskelig (Fanaråken): Tekst og bilder i Blogger

Det kan fort ta noen skoletimer å kjøre elevene gjennom et slikt prosjekt.
Vurderingen får de på hvor gode de er til å fortelle fokusert om en fasett ved sitt eget liv.

Eks.
-En dag i mitt liv
-En viktig person i mitt liv
-Et viktig sted
-En helt sentral hendelse eller situasjon

Har tenkt å gjøre et forsøk selv:
Ta med meg kamera på skolen en dag og ta bilder jevnt over gjennom hele dagen.
-En hverdag i lærertilværelsen min ved Sogndal VGS