Albertine-PPU

Mitt inntrykk er:
God iscenesettelse av mzoon i et (lærings)teoretisk rammeverk.
Litt mzoon dedikert.
Argumentet er noe i denne duren: mzoon ble opprettet for å møte elever/ungdom både på skolen som læringsarena og fritiden som læringsarena.
Elevene som bruker mzoon får ofte tips fra læreren om det. Læreren velger å legge opp undervisning eller ikke opp mot mzoon.
De fysiske workshopene mzoon tilbød gav mest læringsutbytte (En Roadmovie - Fra idé til manus). Mens digitale kurs gav mest treff på nettet. Noen lærere på medie- og kommunikasjon tok i bruk mzoon, andre gjorde det ikke.

Gilje anbefaler at det i etableringen av nye lærebøker blir referert til mzoon slik at den i større grad kan inngå i medieundervisningen(!-mzoon ligger nede for øyeblikket). Han kommer dessuten med et viktig poeng, og det er at mzoon mangler et fokus på læreren.

Jeg husker selv at jeg overlot til elevene å velge å bruke mzoon og grunnen til det var at mzoon henvendte seg til dem og ikke til meg.

Introduksjonen gir forresten en veldig fin og punktvis oversikt over hovedkonklusjonene hans.

Rapporten er nr 4 i ITUs utredningsserier, og den finner du her.