Albertine-PPU

Gjennomgang av noen lenker på treff i Google.

* på elevsiden.no står det om TPO-modellen.

Som illustrasjonen viser er tilpasset opplæring komplekst.

Det er også viktig å forstå tilpasset opplæring som dynamisk. Sosial og faglig endring er kontinuerlig hos eleven, og må dermed evalueres og følges opp kontinuerlig.

Alle aktører i skolen blir dessuten tatt med som likeverdige parter i læringen. Også skoleledere og lærere må få oppgaver de mestrer.

* På skolenettet står det at tilpasset opplæring er sterkt knyttet til differensiert undervisning. Tilpasset opplæring skal støtte den enkelte eleve der den befinner seg. Som følge kan/må undervisningen differensieres. Arbeid med ulike emner og i ulikt tempo er et eksempel, og organisering av elevgrupper et annet forslag.

* Utdanningsdepartementet har lagt ut en pdf av ‘Forskning om tilpasset opplæring’ her. Rapporten er fra 2006, skrevet av Karin Bachmann og Peder Haug og publisert i rapportserien til Høgskulen i Volda/Møreforskning. Mest interessant synes jeg er s.37: Her står det at lærerne selv bør definere hva de legger i tilpasset opplæring. Forskningens definisjoner synes nemlig å være begrensende på en formal eller materiell (?) måte.

Det synes altså viktigere at forskningen på sikt beskriver hvordan tilpasset opplæring skjer i skolen, enn at definisjoner og normative modeller blir tredd nedover skoleledere og lærere.

S.44: “Forholdet rundt lærernes holdninger til tilpasset opplæring ligner nokså mye
på det vi finner i tilknytning til begrepet inkludering (jf kapittel 4). På et
generelt plan er det stor enighet om begrepet. Når det kommer til
praktiseringen av det, øker usikkerheten og forståelsen varierer mye.”

Alle lærerne er enige om at tilpasset opplæring er viktig, men stort sett er det bare elever som særlig svake eller sterke som får differensiert undervisning. Differensiert undervisning skjer gjerne spontant eller kvantitativt, mer enn kvalitativt for den enkelte elev.

S.54: Lærere og elever har ulik oppfatning av tilpasset opplæring og differensiert undervisning. Mens lærere opplever høy grad av tilpasset opplæring, opplever elevene ikke det. Nordal (2000) mener lærerne har liten innsikt i hvordan elevene opplever skolen; som kjedelig og forutsigbar. Tilpasningsdyktige elever blir verdsatt og lærerne velger undervisningsformer som gir dem fortsatt hegemoni og autoritet. Både som fagpersoner og privat, beskytter og iveratar lærerne først og fremst sine egne behov.

Det er sannelig sterk kost Nordahl serverer! Ikke helt fremmed situsjon for deler av skolen min. Imidlertid skjer det en rekke tiltak i styringen av skolen som vil kunne endre noen tradisjonelle mekanismer som har grodd fast i institusjonen.

S.55: Nordahl (2005) Om Læringsmiljø og pedagogisk analyse: “Lærerne skulle opparbeide seg kompetanse til å analysere seg frem til strategier for å redusere og forebygge ulike former for problematisk atferd og legge til rette for gode læringsprosesser gjennom å etablere hensiktsmessige læringsmiljøer”. Relasjoner mellom vokse/elever, mellom elever, verdiholdninger blant voksne + en rekke andre punkter blir vektlagt. Nordahl mener at tydelig ledelse, ro og trygghet skaper gode forutsetninger (mer tid) for læring.

s.60: Tilpasset opplæring må sees i forhold til den enkelte situasjon og kontekst. Og noe må tilpasses. Differensiering skjer mot fellesskapets rammer. De felles rammene er en helhetlig, gjennomgående struktur med et felles innhold. Og individuell tilpasning skjer i forhold til dette. Individuell tilrettelegging skjer altså med bakgrunn i felles planer.

s.94: Inkludering i macroperspektiv. For eksempel er det kritikkverdig at gutter gjennomgående presterer dårligere i alle fag. Kan vi akseptere en slik skole?

s.95: Inkludering i et microperspektiv: At elever blir hørt og sett, og at lærer er tilstedeværende, ryddig og positiv.

s.101: “Det er først og fremst når prinsippet skal operasjonaliseres som pedagogisk praksis, og defineres i formål, innhold og konkrete tiltak, at problemene oppstår.” Det viser seg at ‘å lære for å lære’ ikke umiddelbart medfører endring i skolen mot mer tilpasset opplæring. Bruk av lærebøker og tradisjonelt planarbeid der helårsplan og halvtårsplaner står sentralt vil ikke komme til å endre undervisningen. Kun dersom det blir gjort endringer i skolepraksisen, der eleven, lærere og ledelsen deltar aktivt, med mål om tilpasset læring, først da vil tilpasset opplæring bli en del av skolepraksisen.

Syns rapporten er veldig kronglete skrevet. Og muligens lite konkret? Men jeg mener jeg har fått med meg essensen i hva som blir diskutert om tilpasset opplæring.

// posted by Unknown @ 11:55 AM