Wednesday, February 21, 2007
Læring i praksis et sosiokulturelt perspektiv
Pensumlesing: Säljö, Roger: Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv. Cappelen akademiske Forlag 2001.
”Antakelsen om at læring og utvikling skjer gjennom deltakelse i sosiale praksiser og gjennom kommunikasjon med andre fører til en slags kulturell psykologi (Bruner 1996, Cole 1996). Den utviklings-, lærings- og kognitive psykologien som kommer fra dette perspektivet, handler om hvordan mennesker blir eksponert for, tilegner seg strukturerende ressurser, former for menneskelig kommunikasjon og forestillinger, og hvordan de lærer seg å samarbeide med andre i sosiale praksiser og konstituere omverdene på ulike måter. Den vil gi et bilde av hvordan vi lærer, tenker og handler i samfunnsmessige praksiser, der vår adferd er integreert i virksomheter, og der vi anvender redskaper. Våre evner ligger nå i stadig større grad utenfor kroppen og hjernen vår, og læring handler om å kunne håndtere artefakter i form av symbolske systemer og fysiske redskaper. Det dreier seg ikke så mye om å overføre informasjon, men å skape aktiviteter og miljøer der mennesker kommer i kontakt med og blir fortrolige med slike kulturelle redskaper” (Säljö 2001:255).
Hvilke kommunikative erfaringer tillates ulike grupper å gjøre?..
Hvordan fordeles mulighetene til å delta kvalifiserende og utviklingsorienterte kommunikative virksomheter?
Institusjonaliserte virksomheter risikerer å bli konservative og få problemer med å innpasse nye arbeidsmåter.... Skolens kommunikative tradisjon oppstod i et informasjonsfattig samfunn.
Vår kunnskapsverden er blitt abstrakt, og den kan være vanskelig å nyttiggjøre seg erfaringer når den begrepsverden en møter i institusjonelle sammenhenger, bare i liten grad blir bekreftet i hverdagen.
”Samtalen mellom den mer kompetente og nybegynneren må alltid pågå. Og det er nettopp i interaksjonen mellom mennesker at kunnskaper og ferdigheter får liv. Muligens er dette den eneste tesen som holder uansett hvilke redskaper mennesket utvikler (Sälö 2001:256).
”Antakelsen om at læring og utvikling skjer gjennom deltakelse i sosiale praksiser og gjennom kommunikasjon med andre fører til en slags kulturell psykologi (Bruner 1996, Cole 1996). Den utviklings-, lærings- og kognitive psykologien som kommer fra dette perspektivet, handler om hvordan mennesker blir eksponert for, tilegner seg strukturerende ressurser, former for menneskelig kommunikasjon og forestillinger, og hvordan de lærer seg å samarbeide med andre i sosiale praksiser og konstituere omverdene på ulike måter. Den vil gi et bilde av hvordan vi lærer, tenker og handler i samfunnsmessige praksiser, der vår adferd er integreert i virksomheter, og der vi anvender redskaper. Våre evner ligger nå i stadig større grad utenfor kroppen og hjernen vår, og læring handler om å kunne håndtere artefakter i form av symbolske systemer og fysiske redskaper. Det dreier seg ikke så mye om å overføre informasjon, men å skape aktiviteter og miljøer der mennesker kommer i kontakt med og blir fortrolige med slike kulturelle redskaper” (Säljö 2001:255).
Hvilke kommunikative erfaringer tillates ulike grupper å gjøre?..
Hvordan fordeles mulighetene til å delta kvalifiserende og utviklingsorienterte kommunikative virksomheter?
Institusjonaliserte virksomheter risikerer å bli konservative og få problemer med å innpasse nye arbeidsmåter.... Skolens kommunikative tradisjon oppstod i et informasjonsfattig samfunn.
Vår kunnskapsverden er blitt abstrakt, og den kan være vanskelig å nyttiggjøre seg erfaringer når den begrepsverden en møter i institusjonelle sammenhenger, bare i liten grad blir bekreftet i hverdagen.
”Samtalen mellom den mer kompetente og nybegynneren må alltid pågå. Og det er nettopp i interaksjonen mellom mennesker at kunnskaper og ferdigheter får liv. Muligens er dette den eneste tesen som holder uansett hvilke redskaper mennesket utvikler (Sälö 2001:256).
Sunday, February 04, 2007
Pensumlesing: Læreplanteori
Bjørnsrud, Halvor: Rom for aksjonslæring: om tilpassa opplæring, inkludering og læreplanarbeid, Gyldendal 2005
Forsker deltar i endringsprosessen i skolen.
1 Intro: Fra Sandemose: En flyktning krysser sitt spor 1955, s.495 Janteloven: du må være som oss og fungere som oss med de rette rammer for kunnskap og verdier.
Skolebasert vurdering er mer kritisk til systemet enn nasjonal vurdering. Forløse læring og utvikling i personalet- tilpasset opplæring for best mulig inkludering av alle elever. Likeverdighet er at alle elever behandles ulikt.
Aksjonslæring er i så måte en god strategi. ”Aktiv skoleledelse og tilrettelegging av lærerarbeid med et slikt fokus er en av mange muligheter i innovasjonen for å skape tilpasset opplæring i en inkluderende skole” (2005:13).
DEL 1
2 Teoretiske perspektiver på aksjonsforskning
3 Læreplanteoretiske perspektiver:
- Læreplanteori som forskningsfelt handler om både å se på det planlagte innholdet i skolen, om deltakere som berøres av det som planlegges og de mer forutsigbare hendelsene (2005:16). Et krav at den skal problematisere myndighetenes læreplanbeslutninger. Målet for lærerne er at de må kunne ”lese” og tolke læreplaner(2005:17). Om en elev ikke fungerer, bør en inkluderende skole stille spørsmålet: Hva er galt med skolen? I den tradisjonelle skolen har spørsmålet vært: Hva er galt med eleven? (2005:18). Et siktemål med boka. Hvilken aksjonslæring for skoleledere og lærere- samtidig: finne strateiger fom gir sammenheng mellom intensjon om skolen som lærende organisasjon og lærernes læring innenfor skolen.
- Narrativ fremstilling
- Praktiske erfaringer er med på å finne fram til problemstilling, teori og metode.
- Ulike lignende studier.
-” Det blir hevdet at det eksisterer forholdsvis lite forskning om hvordan reformer påvirker det daglige arbeidet i norsk grunnskole. Dette gjelder også for forskning omkring norske læreres lesning av læreplantekster og bevisstgjøring av tekstens budskap i lys av deres erfaringer.
- Bokas innhold (kap 3- ”Gjennom tolkning av læreplaner setterskoleledere og lærere kreative prosesser for å ivareta elevenes mangfoldige muligheter for læring (2005:26)”.
’curriculum literacy’ (Ben-Peretz 1990). I dette begrepet ligger det at læreplaner ikke er noe lærere slavisk skal og kan følge.)
I siste kapittel- ”...kultur for læring er av hengig av at både lærere og elever gis muligheter til å lære ut fra de situasjoner og den kontekst de står i. Kultur for læring blir i denne sammenhengen sett på som kontekstavhengig og situasjonsbundet. Budskapet om inkludering krever handlingsrom og stor grad av frihet til å utforme tilpasset læring både for lærere og elever (2005:29).
**Kap 3:
- Mange muligheter for valg
Et teoretisk begrepssystem for læreplananalyse og læreplanforståelse:
- samfunnsnivå, institusjonsnivå, undervisningsnivå go personlig nivå – kritikk for ovenfra og ned perspektiv hos forskere i Norge. Goodland (am.) mer opptatt av toveis-prosesser (2005:56).
- Læreplanarbeidets hva, hvorfor og hvordan : det substansielle området, sosiopolitiske (er ikke opptatt av hvordan kollegeiet tok imot læreplanen, pga brukte de i forkant) og teknisk/profesjonelle områdene.
- Substansielle området: Den ideologiske læreplanen, den formelle læreplanen, den oppfattede/perspirerte læreplanen
- Undervisningsnivå: den operasjonaliserte læreplanen- ” På dette nivået synliggjøres uforutsigbarheten ved lærernes arbeid med elevene. (2005:58)
- ”Den erfarte læreplanen handler om de erfaringer den enkelte lærer og elev gjør med læreplanen. Det indre liv i skolen kommer frem i denne læreplanen (2005:58).”
- ”...det teknisk-profesjonelle området, som sier oss hvordan læreplanen arbeides med. Inndelingen i disse tre områdene blir sett på som en teoretisk inndeling som er nyttig for analyseformål, men i praksis vil disse områdene flyte over i hverandre. [...] Gundem (1990,1991,1993) skriver at selv om man i starten legger vekten på det substansielle området, vil grundigere undersøkelser gjerne trekke med seg temaer fra de to andre områdene. (2005:58-59)
- Det teknisk-profesjonelle området handler om at deltakerne innenfor det enkelte beslutningsnivået må ha en spesialisert kompetanse. Dette handler om de menneskelige (pedagogiske, faglig og samarbeidevne) og materielle ressurser (praktiske arbeidsbetingelser, bl.a tidsrammer og budsjetter) i læreplanarbeidet (Goodland 1979, Riktor 1993) (2005:59).
En forskningsmodell og en prosessmodell
En praktisk tilnærming til læreplanfeltet
Lesning og tolkning av læreplanen for å forstå tekstens potensiale:
- ”curriculum literacy” – lærernes evne til å lese og tolke læreplaner (Ben-Peretz 1990) (2005:68). ”..læreplaner er ikke oppskrifter skoleledere og lærere skal følge. Deltakerne i læreplanarbeidet på en skole må gjennom lesning og tolkning av den nasjonale læreplanen ha forståelse for at de har en pedagogisk handlefrihet som gir dem handlingsrom i utviklingsarbeid ved skolen (2005:68).
- ”curriculum potensial” referer til det mangfold av muligheter lærerne har til å bruke læreplanene. (2005:73) Ben-Peretz sitt begrep. Læreplanene er ressurser for nye tolkninger – kreativitet og muligheter. Mangfold av pedagogiske muligheter. (ikke interessert i null curriculum og hidden curiculum).
- ”No set of curriculum materials can contain everything. Decisions have to be made about those components which are left out...Sometimes lacunas in the curriculum are caused by lack of developers knowledge in a field...Additional matierials may be created and linked to the existing curriculum text.”
(Ben-Peretz 1990:51-52 i Bjørnsrud 2005:74)
- ”...lærere med bred erfaring og god kompetanse kan sees på som eksperter i lærerarbeidet. Disse lærerne vil oppfatte læreplanen slik at de ser muligheter og reelle valg som ligger bak intensjonene i læreplanteksten... Det blir påpekt at lærere som er i stand til å lese læreplanen kritisk, er i en slik posisjon at de kan utfylle eller erstatte innholdet med bakgrunn i egen kompetanse. Det blir sett på som viktig at lærerne blir klar over det budskapet som bringes inn av de som har utviklet den offisielle læreplanen. Ikke fordi de blindt skal akseptere innholdet, men fordi de slik sett vil kunne forstå mulighetene for å bruke læreplanen ved egen skole og på sine egne arenaer (2005:75).” (Ben-Peretz 1990)
DEL 2
4 Tilpasset opplæring i en inkluderende skole
5 Kultur for læring og lærerenes handlingsrom
6 Den fortellende skole
DEL 3
7 Det forskende partnerskap med fortellinger fra skolen
8 Kultur for læring med potensial i den nasjonale læreplanen
Forsker deltar i endringsprosessen i skolen.
1 Intro: Fra Sandemose: En flyktning krysser sitt spor 1955, s.495 Janteloven: du må være som oss og fungere som oss med de rette rammer for kunnskap og verdier.
Skolebasert vurdering er mer kritisk til systemet enn nasjonal vurdering. Forløse læring og utvikling i personalet- tilpasset opplæring for best mulig inkludering av alle elever. Likeverdighet er at alle elever behandles ulikt.
Aksjonslæring er i så måte en god strategi. ”Aktiv skoleledelse og tilrettelegging av lærerarbeid med et slikt fokus er en av mange muligheter i innovasjonen for å skape tilpasset opplæring i en inkluderende skole” (2005:13).
DEL 1
2 Teoretiske perspektiver på aksjonsforskning
3 Læreplanteoretiske perspektiver:
- Læreplanteori som forskningsfelt handler om både å se på det planlagte innholdet i skolen, om deltakere som berøres av det som planlegges og de mer forutsigbare hendelsene (2005:16). Et krav at den skal problematisere myndighetenes læreplanbeslutninger. Målet for lærerne er at de må kunne ”lese” og tolke læreplaner(2005:17). Om en elev ikke fungerer, bør en inkluderende skole stille spørsmålet: Hva er galt med skolen? I den tradisjonelle skolen har spørsmålet vært: Hva er galt med eleven? (2005:18). Et siktemål med boka. Hvilken aksjonslæring for skoleledere og lærere- samtidig: finne strateiger fom gir sammenheng mellom intensjon om skolen som lærende organisasjon og lærernes læring innenfor skolen.
- Narrativ fremstilling
- Praktiske erfaringer er med på å finne fram til problemstilling, teori og metode.
- Ulike lignende studier.
-” Det blir hevdet at det eksisterer forholdsvis lite forskning om hvordan reformer påvirker det daglige arbeidet i norsk grunnskole. Dette gjelder også for forskning omkring norske læreres lesning av læreplantekster og bevisstgjøring av tekstens budskap i lys av deres erfaringer.
- Bokas innhold (kap 3- ”Gjennom tolkning av læreplaner setterskoleledere og lærere kreative prosesser for å ivareta elevenes mangfoldige muligheter for læring (2005:26)”.
’curriculum literacy’ (Ben-Peretz 1990). I dette begrepet ligger det at læreplaner ikke er noe lærere slavisk skal og kan følge.)
I siste kapittel- ”...kultur for læring er av hengig av at både lærere og elever gis muligheter til å lære ut fra de situasjoner og den kontekst de står i. Kultur for læring blir i denne sammenhengen sett på som kontekstavhengig og situasjonsbundet. Budskapet om inkludering krever handlingsrom og stor grad av frihet til å utforme tilpasset læring både for lærere og elever (2005:29).
**Kap 3:
- Mange muligheter for valg
Et teoretisk begrepssystem for læreplananalyse og læreplanforståelse:
- samfunnsnivå, institusjonsnivå, undervisningsnivå go personlig nivå – kritikk for ovenfra og ned perspektiv hos forskere i Norge. Goodland (am.) mer opptatt av toveis-prosesser (2005:56).
- Læreplanarbeidets hva, hvorfor og hvordan : det substansielle området, sosiopolitiske (er ikke opptatt av hvordan kollegeiet tok imot læreplanen, pga brukte de i forkant) og teknisk/profesjonelle områdene.
- Substansielle området: Den ideologiske læreplanen, den formelle læreplanen, den oppfattede/perspirerte læreplanen
- Undervisningsnivå: den operasjonaliserte læreplanen- ” På dette nivået synliggjøres uforutsigbarheten ved lærernes arbeid med elevene. (2005:58)
- ”Den erfarte læreplanen handler om de erfaringer den enkelte lærer og elev gjør med læreplanen. Det indre liv i skolen kommer frem i denne læreplanen (2005:58).”
- ”...det teknisk-profesjonelle området, som sier oss hvordan læreplanen arbeides med. Inndelingen i disse tre områdene blir sett på som en teoretisk inndeling som er nyttig for analyseformål, men i praksis vil disse områdene flyte over i hverandre. [...] Gundem (1990,1991,1993) skriver at selv om man i starten legger vekten på det substansielle området, vil grundigere undersøkelser gjerne trekke med seg temaer fra de to andre områdene. (2005:58-59)
- Det teknisk-profesjonelle området handler om at deltakerne innenfor det enkelte beslutningsnivået må ha en spesialisert kompetanse. Dette handler om de menneskelige (pedagogiske, faglig og samarbeidevne) og materielle ressurser (praktiske arbeidsbetingelser, bl.a tidsrammer og budsjetter) i læreplanarbeidet (Goodland 1979, Riktor 1993) (2005:59).
En forskningsmodell og en prosessmodell
En praktisk tilnærming til læreplanfeltet
Lesning og tolkning av læreplanen for å forstå tekstens potensiale:
- ”curriculum literacy” – lærernes evne til å lese og tolke læreplaner (Ben-Peretz 1990) (2005:68). ”..læreplaner er ikke oppskrifter skoleledere og lærere skal følge. Deltakerne i læreplanarbeidet på en skole må gjennom lesning og tolkning av den nasjonale læreplanen ha forståelse for at de har en pedagogisk handlefrihet som gir dem handlingsrom i utviklingsarbeid ved skolen (2005:68).
- ”curriculum potensial” referer til det mangfold av muligheter lærerne har til å bruke læreplanene. (2005:73) Ben-Peretz sitt begrep. Læreplanene er ressurser for nye tolkninger – kreativitet og muligheter. Mangfold av pedagogiske muligheter. (ikke interessert i null curriculum og hidden curiculum).
- ”No set of curriculum materials can contain everything. Decisions have to be made about those components which are left out...Sometimes lacunas in the curriculum are caused by lack of developers knowledge in a field...Additional matierials may be created and linked to the existing curriculum text.”
(Ben-Peretz 1990:51-52 i Bjørnsrud 2005:74)
- ”...lærere med bred erfaring og god kompetanse kan sees på som eksperter i lærerarbeidet. Disse lærerne vil oppfatte læreplanen slik at de ser muligheter og reelle valg som ligger bak intensjonene i læreplanteksten... Det blir påpekt at lærere som er i stand til å lese læreplanen kritisk, er i en slik posisjon at de kan utfylle eller erstatte innholdet med bakgrunn i egen kompetanse. Det blir sett på som viktig at lærerne blir klar over det budskapet som bringes inn av de som har utviklet den offisielle læreplanen. Ikke fordi de blindt skal akseptere innholdet, men fordi de slik sett vil kunne forstå mulighetene for å bruke læreplanen ved egen skole og på sine egne arenaer (2005:75).” (Ben-Peretz 1990)
DEL 2
4 Tilpasset opplæring i en inkluderende skole
5 Kultur for læring og lærerenes handlingsrom
6 Den fortellende skole
DEL 3
7 Det forskende partnerskap med fortellinger fra skolen
8 Kultur for læring med potensial i den nasjonale læreplanen
Subscribe to Posts [Atom]