Monday, January 29, 2007
Pensumlesning: Vygotskji og sosiokulturell teori
Dysthe, Olga og Igland, Mari-Ann: Vygotskji og sosiokulturell teori i Dysthe, Olga: Dialog, Samspel og læring Abstrakt 2001
Innledning:
Wertsch sin lesing (1991) får frem tre tema som bygger på hverandre. Styrke ved Vygotskij.
- Utviklingsmessig (genetisk) analyse som metode.
- Insisterer på at høyere mentale prosesser i individet er avledet fra sosial samhandling.
- Menneskelig handling, på sosialt plan og individplan, blir mediert ved hjelp av kulturelle redskaper og tegn
(avskrift til bokmål).
Denne tredelingen står til sammen for et fundamentalt brudd på den tradisjonelle individorienterte psykologiske oppfatningen. Der utviklingen av individet er det sentrale mens omgivelsene er mer eller mindre viktige. Sosial samhandling, selve utgangspunkt for læring og utvikling. Også historisk betinget.
1 Biografisk og historisk skisse
2 Sosial samhandling og individuell utvikling: mestring og appropriering. Internaliseringsprosessen innebærer at mentale funksjoner blir formidla, overførte og støtta eller styrte – altså medierte – ved hjelp av fysiske og intellektuelle redskaper som vi mennesker bruker i ulike former for sosial aktivitet. (avskrift til bokmål).
Semiotisk mediering – verbalspråket står i en særstilling mellom kulturprodukt og kulturbærere som medierer læring.
Semiotiske tegnsystem av ulike slag så vel som artefakter, rutiner og teknologier. Mediering er kjernen i studiet av læring og utvikling.
I vår tid er det å lære knytt til stadid nye kulturelle redskaper (digitale dipedutter).
3 Forholdet mellom utvikling, undervisning og læring
Tre perspektiver og Vygotskij har fjerde:
- Utvikling før læring (Piaget)
- Læring er utvikling. Samtidige prosesser. Behavioristisk syn hører til her – vanedanning og ferdihetstilegnelse-.
- Læring og utvikling er innbyrdes ulike prosesser, som henger sammen og har innvirkning på hverandre – sammenfatter to første perspektivene. (Koffka og Gestaltskolen).
- Læring trekker med seg utvikling, og en rekke utviklingsprosesser ville være umulige uten læring. (Vygotskij). Barn har mulighet til å greier mer med assistanse. V gjør seg til talsmann for et perspektiv som ’forskyver tyngdepunktet i individvurdering fra produkt, normer og kvantitet, til prosess, kriterium og kvalitet’ (Bråten 1996, s.33). Undervisning må ikke rette seg mot det som er oppnådd ellet avslutta, men mot det som er i utvikling (s. 78). Den eneste som er god er den som ligger i forkant av utviklingen. Potensialet til barnet er viktig (s.79). ’Det er viktig å strekkje seg dersom ein skal mobilisere læringsressursane maksimalt, og samhandling med andre som kan noe mer eller noe annet, er helt nødvendig for at det skal skje’ (2001:79). Læreren spiller en viktig rolle for elevenes læring, samtidig med at medelever er viktige medarbeidere i undervisning- og læringsprosessene.
’Det ligg nemleg eit sterkt element av utfordring i undervisning som skal ligge i forkant av utviklinga. Slik utfordring kan medføre sosial og kognitiv konflikt, som i sin tur kan vere ein spore til utvikling’ (2001:80). Bakhtin understreker at diskurs alltid bærer i seg spenningsfylte møter mellom ulike ytringer og ulike stemmer. Både samspill og motspill er slik sett utfordringer som kan trekke med seg læring og utvikling. ”Menneskelig læring føreset ein sosial natur og ein prosess der barn veks inn i det intellektuelle livet til menneska omkring dei” (1978:88).
4 Tenkning og tale
- tenking og språk har store implikasjoner for undervisning og læring. Bakhtin sitt fokus på dialogbaserte språkteorier utfyller V sin teoretiske forståelsesramme.
5 Frå Vygotskij til Bakhtin
- Bakhtin: Eg lever i ei verd andres ord. Og heile livet mitt er ei orientering i denne verda, ein reaksjon på andres ord. (1986 s.143, omsatt). Å ta til seg den andres ord og gjøre det til sitt innebærer å reaksentuere det, å utvikle mulige meninger i det, sette det i dialog med en annen stemme eller til og med fordreie det. Nær familie er første kulutrn barnet møter. Alle neste miljø, venner, arbeid...representerer et mangfold av stemmer som vi internaliserer, om former og reaksentuerer. Språket sentralt, men også alle andre meningsbærende ytringer. Og samhandlinger. V mener fantasi er en even til å kombinere erfaringer, følelser og tanker. Leken: - frigjør frasituasjonsbunden handling. – regelfulgte handlinger som gir trening i sosiale samværsregler; - evne til selvregulering og kreativitet. Undervisning forlengelse av dette. Språket er redskapen.
Problem: lite kreativ gjenskapelse fra eleven sin side. Undervisning skal være en kilde til utvikling- forutsetter en forståelse av skolen sin rolle som kulturinstitusjon.
6 Vygotskij og Dewey
- Felles: Aktiv lærer, aktiv elev og aktivt miljø. Handling og arbeid sentralt. Vekt på sammenheng mellom virkelighet og skole. Barns interesser må være et utgangspunkt for undervisningen.
- Ulikt: Dewey kunnskap som tilpasning, V kunnskap som våpen for fremtiden. Lærer viktigere hos V, mediator/dialogpartner. Hos Dewey tilrettelegger.
7 Vår tids Vygotskij-resepsjon:
Tre typer hovedrefleksjoner
• Skolen som sted der felles kultur blir overført til neste generasjon
• Stor vekt på kollektive læringssituasjoner
• Internalisering-appropriering- Læring skjer gjennom å delta i et praksisfelleskap.
Forskellen – fra en tolkning av det sosiokulturelle som ’ramme der man lærer å være en del av det man lærer seg til’ til ’å være det man lærer’.
Innledning:
Wertsch sin lesing (1991) får frem tre tema som bygger på hverandre. Styrke ved Vygotskij.
- Utviklingsmessig (genetisk) analyse som metode.
- Insisterer på at høyere mentale prosesser i individet er avledet fra sosial samhandling.
- Menneskelig handling, på sosialt plan og individplan, blir mediert ved hjelp av kulturelle redskaper og tegn
(avskrift til bokmål).
Denne tredelingen står til sammen for et fundamentalt brudd på den tradisjonelle individorienterte psykologiske oppfatningen. Der utviklingen av individet er det sentrale mens omgivelsene er mer eller mindre viktige. Sosial samhandling, selve utgangspunkt for læring og utvikling. Også historisk betinget.
1 Biografisk og historisk skisse
2 Sosial samhandling og individuell utvikling: mestring og appropriering. Internaliseringsprosessen innebærer at mentale funksjoner blir formidla, overførte og støtta eller styrte – altså medierte – ved hjelp av fysiske og intellektuelle redskaper som vi mennesker bruker i ulike former for sosial aktivitet. (avskrift til bokmål).
Semiotisk mediering – verbalspråket står i en særstilling mellom kulturprodukt og kulturbærere som medierer læring.
Semiotiske tegnsystem av ulike slag så vel som artefakter, rutiner og teknologier. Mediering er kjernen i studiet av læring og utvikling.
I vår tid er det å lære knytt til stadid nye kulturelle redskaper (digitale dipedutter).
3 Forholdet mellom utvikling, undervisning og læring
Tre perspektiver og Vygotskij har fjerde:
- Utvikling før læring (Piaget)
- Læring er utvikling. Samtidige prosesser. Behavioristisk syn hører til her – vanedanning og ferdihetstilegnelse-.
- Læring og utvikling er innbyrdes ulike prosesser, som henger sammen og har innvirkning på hverandre – sammenfatter to første perspektivene. (Koffka og Gestaltskolen).
- Læring trekker med seg utvikling, og en rekke utviklingsprosesser ville være umulige uten læring. (Vygotskij). Barn har mulighet til å greier mer med assistanse. V gjør seg til talsmann for et perspektiv som ’forskyver tyngdepunktet i individvurdering fra produkt, normer og kvantitet, til prosess, kriterium og kvalitet’ (Bråten 1996, s.33). Undervisning må ikke rette seg mot det som er oppnådd ellet avslutta, men mot det som er i utvikling (s. 78). Den eneste som er god er den som ligger i forkant av utviklingen. Potensialet til barnet er viktig (s.79). ’Det er viktig å strekkje seg dersom ein skal mobilisere læringsressursane maksimalt, og samhandling med andre som kan noe mer eller noe annet, er helt nødvendig for at det skal skje’ (2001:79). Læreren spiller en viktig rolle for elevenes læring, samtidig med at medelever er viktige medarbeidere i undervisning- og læringsprosessene.
’Det ligg nemleg eit sterkt element av utfordring i undervisning som skal ligge i forkant av utviklinga. Slik utfordring kan medføre sosial og kognitiv konflikt, som i sin tur kan vere ein spore til utvikling’ (2001:80). Bakhtin understreker at diskurs alltid bærer i seg spenningsfylte møter mellom ulike ytringer og ulike stemmer. Både samspill og motspill er slik sett utfordringer som kan trekke med seg læring og utvikling. ”Menneskelig læring føreset ein sosial natur og ein prosess der barn veks inn i det intellektuelle livet til menneska omkring dei” (1978:88).
4 Tenkning og tale
- tenking og språk har store implikasjoner for undervisning og læring. Bakhtin sitt fokus på dialogbaserte språkteorier utfyller V sin teoretiske forståelsesramme.
5 Frå Vygotskij til Bakhtin
- Bakhtin: Eg lever i ei verd andres ord. Og heile livet mitt er ei orientering i denne verda, ein reaksjon på andres ord. (1986 s.143, omsatt). Å ta til seg den andres ord og gjøre det til sitt innebærer å reaksentuere det, å utvikle mulige meninger i det, sette det i dialog med en annen stemme eller til og med fordreie det. Nær familie er første kulutrn barnet møter. Alle neste miljø, venner, arbeid...representerer et mangfold av stemmer som vi internaliserer, om former og reaksentuerer. Språket sentralt, men også alle andre meningsbærende ytringer. Og samhandlinger. V mener fantasi er en even til å kombinere erfaringer, følelser og tanker. Leken: - frigjør frasituasjonsbunden handling. – regelfulgte handlinger som gir trening i sosiale samværsregler; - evne til selvregulering og kreativitet. Undervisning forlengelse av dette. Språket er redskapen.
Problem: lite kreativ gjenskapelse fra eleven sin side. Undervisning skal være en kilde til utvikling- forutsetter en forståelse av skolen sin rolle som kulturinstitusjon.
6 Vygotskij og Dewey
- Felles: Aktiv lærer, aktiv elev og aktivt miljø. Handling og arbeid sentralt. Vekt på sammenheng mellom virkelighet og skole. Barns interesser må være et utgangspunkt for undervisningen.
- Ulikt: Dewey kunnskap som tilpasning, V kunnskap som våpen for fremtiden. Lærer viktigere hos V, mediator/dialogpartner. Hos Dewey tilrettelegger.
7 Vår tids Vygotskij-resepsjon:
Tre typer hovedrefleksjoner
• Skolen som sted der felles kultur blir overført til neste generasjon
• Stor vekt på kollektive læringssituasjoner
• Internalisering-appropriering- Læring skjer gjennom å delta i et praksisfelleskap.
Forskellen – fra en tolkning av det sosiokulturelle som ’ramme der man lærer å være en del av det man lærer seg til’ til ’å være det man lærer’.
// posted by Unknown @ 5:55 AM 
Subscribe to Posts [Atom]