Wednesday, January 24, 2007
Pensumlesning: Veiledning
- Skaagen, Kaare: I veiledningens landskap: innføring i veiledning og rådgivning, Høyskoleforlaget 2004
Innledning:
s.16: 1990-tallets reformer: Læreren mer veileder enn underviser. S.18: Tillit og kontakt vesentlig.
s.19: veiledning er en dialogisk virksomhet i en sosial, historisk og kulturell sammenheng.
s. 19: I svært mange situasjoner , for eksempel innenfor skole og utdannelse, er det forskjellen som er viktig. Læreren i en skole er eldre, har mer livserfaring og fremfor alt mer kunnskap og kompetanse enn sine elever.
Veiledning er dialogisk virksomhet. Det vil si at veilederen skal være undersøkende, utforskende og lyttende. (mer interessant her om myndighet og forbilde).
s.20: Rådgivning og veiledning to sider av samme sak.
s.22: Kunnskap er veiledningens grunnlag. – Fortrolighetskunnskap, ferdighetskunnskap, påstandskunnskap, taus kunnskap.
Kommunikasjon/psykoterapeutisk/pedagogisk teori (yrke):
1 Handlings- og refleksjonsmodellen: evne til refleksjon
2 Gestaltveiledning og konfluent pedagogikk
3 Nevrolingvistisk programmering : effektiv kommunikasjon
4 Veiledning på konstruktivistisk grunnlag: språket som mening/fortellingen om oss selv i sentrum. Individuell problemløsning.
5 LØFT og systemisk veiledning: helhet, relasjon og sirkularitet. Menneske og samfunn. Resultater.
Modeller fra praktisk virksomhet:
6 Coaching: psykologisk side ved idretten. Ledelse. Veileder er kommunikasjonsekspert, ikke faglig.
7 Mesterlære som utfordring: Faglig mester. Berskelse av håndverk og kunnskap- trening, øvelse og demonstrasjon-
8 Filosofisk veiledning: Sokratiske samtalen forbilde- åndelige jordmødre.
9 Mentoring: Varierende... veiledning, vennskap, kollegialitet
10 Paradoksal og drastisk veiledning: Livskunst. Likt mesterlære.
Konklusjon:
s. 161: Vi vil ikke sette et bastant skille mellom veiledning og undervisning. Undervisning i form av kunnskapsoverføring har en naturlig, men ikke dominerende plass innenfor veiledning.
s. 167: det manglende paradimet: fag og pedagogikk delt.
Innledning:
s.16: 1990-tallets reformer: Læreren mer veileder enn underviser. S.18: Tillit og kontakt vesentlig.
s.19: veiledning er en dialogisk virksomhet i en sosial, historisk og kulturell sammenheng.
s. 19: I svært mange situasjoner , for eksempel innenfor skole og utdannelse, er det forskjellen som er viktig. Læreren i en skole er eldre, har mer livserfaring og fremfor alt mer kunnskap og kompetanse enn sine elever.
Veiledning er dialogisk virksomhet. Det vil si at veilederen skal være undersøkende, utforskende og lyttende. (mer interessant her om myndighet og forbilde).
s.20: Rådgivning og veiledning to sider av samme sak.
s.22: Kunnskap er veiledningens grunnlag. – Fortrolighetskunnskap, ferdighetskunnskap, påstandskunnskap, taus kunnskap.
Kommunikasjon/psykoterapeutisk/pedagogisk teori (yrke):
1 Handlings- og refleksjonsmodellen: evne til refleksjon
2 Gestaltveiledning og konfluent pedagogikk
3 Nevrolingvistisk programmering : effektiv kommunikasjon
4 Veiledning på konstruktivistisk grunnlag: språket som mening/fortellingen om oss selv i sentrum. Individuell problemløsning.
5 LØFT og systemisk veiledning: helhet, relasjon og sirkularitet. Menneske og samfunn. Resultater.
Modeller fra praktisk virksomhet:
6 Coaching: psykologisk side ved idretten. Ledelse. Veileder er kommunikasjonsekspert, ikke faglig.
7 Mesterlære som utfordring: Faglig mester. Berskelse av håndverk og kunnskap- trening, øvelse og demonstrasjon-
8 Filosofisk veiledning: Sokratiske samtalen forbilde- åndelige jordmødre.
9 Mentoring: Varierende... veiledning, vennskap, kollegialitet
10 Paradoksal og drastisk veiledning: Livskunst. Likt mesterlære.
Konklusjon:
s. 161: Vi vil ikke sette et bastant skille mellom veiledning og undervisning. Undervisning i form av kunnskapsoverføring har en naturlig, men ikke dominerende plass innenfor veiledning.
s. 167: det manglende paradimet: fag og pedagogikk delt.
// posted by Unknown @ 1:08 PM 
Subscribe to Posts [Atom]