Albertine-PPU

Bjørke, Gerd: Problembasert læring, Universitesforlaget 2001 **

1 Mote eller nytt spor?
s.14 ’Å leggje vekt på studentstyring, i tydingasjølvstyring i læreprosessen, krev omstilling og nytenkning, både for studentar og lærarar.’ ’Kva for føresetnadar for endring?...er ofte avgjerande for om nye ped opplegg blir akseptert eller får ei kort levetid. ’ Det nye må ofte legitimere seg i langt større grad enn det blir kravd av etablerte ordningar’.
s. 19 – avgrensning av PBL:
- veksling individ/gruppe
- studieinnhold sentrert rundt tema, problem eller prinsipp
- fast struktur på gruppearbeid
- læringsbehov, utgpkt for individ studier

-lærers oppgave: utforming oppgaver, utarbeide læremateriell og veiledning av studenter.
s. 21 ’Læring blir ofte oppfatta som det å hugse kunnskapar, og måling av kva elevar og studentar har lært, blir gjort gjennom eksamen, ein testsituasjon for reproduksjon av kunnskap. Etter relativt kort tid er 80-90% av slik huskekunnskap gløymt.’ ’Det er gjennom å handle, utføre, arbeide med problemstillinger vi selv syns er viktige, at vi lærer best.’
s.22 ’Det synest .. å vere slik at prosessen fører til arbeid med lærestoffet på ein måte som gir større engasjement, entusiasme og motivasjon... . Bedre øverføringsverdi.
s. 24 Deweys pragmatiske handlingsfilosofi, teorien om learning by doing – læring gjennom erfaring – står særleg sentralt i problembasert læring.
Bruner (1915-) sentral: vekt på indre motiv for læring. Learning by discovery. Stimulerer til dyperer innsikt i virkeligheten. Bygger på Piaget (1896-1980) sin lære om barns utvikling og språk, og naturlig læring gjennom ulike stadier. Der Piaget la stor vekt på spontan vekst hos barn, mener Bruner det er mulig å tilrettelegge undervisning. Spiralundervisning. Starte enkelt, kommet tilbake med økende kompleksitet.
s.26 Gerd Bjørke skriver: ’ Læring er ein individuell prosess. Den lærende må gjere seg sine eigne oppdagingar, og desse må ha betydning for han eller henne om læring skal skje.’ Her blir ikke kollektiv læring nevnt som sentral...
s. 27 lære å lære, livslang læring
s. 28 I dag er etter spørmål etter samarbeidskompetanse. Samarbeid med andre studenter om faglige problemstillinger.
- viten om et emneområde for å handle
- forholde seg til kunnskap i endring
- finne ny kunnskap og vurdere mot den gamle
- tilegne seg samarbeids- og relasjonskompetanse
2 Grunnleggende prinsipper
3 En ny studiemodell
4 Praksisrelaterte oppgaver
5 Arbeidsprosessen i PBL
6 Oppgaveorientering i smågrupper
7 Nye roller
8 Vurdering
9 Rammer og tilrettelegging
10 Problembasert eller prosjektbasert læring
s. 160 Slagord: fra undervisning til læring – ansvar for egen læring
Hvordan konkretisere undervisningen? – problembasert og prosjektbasert undervisning er ett svar.
s. 161 ’Når prosjektarbeid har fått vind i segla dei siste tiåra, kan dette også forklarast ut frå samfunnsmessige føresetnader....blablabla...’
s. 162 Produktkrav viktigere i prosjektarbeid. Prosess i pbl. Læreren opptrer som leder i en prosess, kan være ekspert på området. Problembasert, større grad veileder. Vurdering: prosjekt del av avslutning. PBL vurdering av arbeidsprosess.
11 Problembasert og nettbasert læring