Tuesday, January 30, 2007
Pensumlesning: Bakhtin, dialogen og den andre
Børtnes, Jostein: Bakhtin, dialogen og den andre i Dysthe, Olga: Dialog, Samspel og læring Abstrakt 2001
- Fin biografisk presentasjon av Bakhtin
- Estetikk, etikk og kognisjon
- Dialogen og den andre som begrep for ’den dialogisiteten som er del av selve språket og tanken, som finnes i alle former for språklig ytring, og som er med på å forme vår estetiske og kognitive forståelse, vår personlighet, vårt forhold til andre mennesker og livet omkring oss.’ (2001:95)
- Modernitet: tyske tenkende jøder (Herman Cohen og Martin Buber også russiske Matjev Kagan) i grensen mellom tysk og jødisk kultur. Identifiserte seg med med begge, så kulturene fra utsiden. Nytt i Europa; at kristen, jødisk – og gresk- kultur ikke forholdt seg ’til hverandre som atskilte epoker i en progressiv historisk rekkefølge’(2001:96), men samtidige og likeverdige.
- Bakthins tekstbegrep handler om makrotidens kulturdialoger: ’I kunstverket inngår også dets nødvendige utenomtekstlige kontekst.’ Kunstverkets nåtid innbefatter alle tider, -makrotid- tidsrommet der alle tekster, alle kulturer, eksisterer samtidig. ’I kunstverkets ”tekst av alle tekster” foregår det en uendelig meningsutveksling, en stadig omforming og fornyelse av kulturene i dialogiske møter og konfrontasjoner’ (2001:100). ’Vi stiller nye spørsmål til en fremmed kultur, som den selv aldri har stilt seg, vi søker svar på våre egne spørsmål i den, og den fremmede kulturen svarer oss ved å åpenbare nye sider av seg selv for oss, nye meningsdybder.’ ((Bakhtin 1979:334-5) 2001:101)
- For Bakhtin er det å være ensbetydende med det å ”være for den andre og gjennom den andre” (2001:102). Forfatter og helt: står metaforisk for hvordan jeget forholder seg til den andre, og hvordan den andre forholder seg til jeg’et. Det paradoksale: den andres skikkelse slik den fremstår i min estetiske eller perspirerende virksomhet som forfatter, er en nødvendig forutsetning for min egen væren. Målet for all min estetiske bevissthet er nettopp å bli den andres du, det vil si å bli til, høres, ses, møtes og elskes av den andre. I dialogen, fremstår jeget som en elskende og tvilende personlighet, tvilende på seg selv og elskende den andre. ”I den estetiske bevissthet står jeg og du overfor hverandre som to subjekter. I motsetning til de kognitive vitenskapene, hvor den andre objektiveres og gjøres til en forskningsgjenstand, ...(mer interessant følger) ” (2001:1003).
- For Bakhtin er eksistensen gitt oss som oppgave (ikke som faktum). Den gjennomføres når jeg selv opphører å være identisk med meg selv og blir en annen for den andre.
- Jeg og den andre svarer for hverandre. Vi er til for hverandre og blir ansvarlige for hverandre.
- Den tredje- usynlig nærvær gir det dialogiske ordet dets åpne og uendelige meningsperspektiv.
- Fin biografisk presentasjon av Bakhtin
- Estetikk, etikk og kognisjon
- Dialogen og den andre som begrep for ’den dialogisiteten som er del av selve språket og tanken, som finnes i alle former for språklig ytring, og som er med på å forme vår estetiske og kognitive forståelse, vår personlighet, vårt forhold til andre mennesker og livet omkring oss.’ (2001:95)
- Modernitet: tyske tenkende jøder (Herman Cohen og Martin Buber også russiske Matjev Kagan) i grensen mellom tysk og jødisk kultur. Identifiserte seg med med begge, så kulturene fra utsiden. Nytt i Europa; at kristen, jødisk – og gresk- kultur ikke forholdt seg ’til hverandre som atskilte epoker i en progressiv historisk rekkefølge’(2001:96), men samtidige og likeverdige.
- Bakthins tekstbegrep handler om makrotidens kulturdialoger: ’I kunstverket inngår også dets nødvendige utenomtekstlige kontekst.’ Kunstverkets nåtid innbefatter alle tider, -makrotid- tidsrommet der alle tekster, alle kulturer, eksisterer samtidig. ’I kunstverkets ”tekst av alle tekster” foregår det en uendelig meningsutveksling, en stadig omforming og fornyelse av kulturene i dialogiske møter og konfrontasjoner’ (2001:100). ’Vi stiller nye spørsmål til en fremmed kultur, som den selv aldri har stilt seg, vi søker svar på våre egne spørsmål i den, og den fremmede kulturen svarer oss ved å åpenbare nye sider av seg selv for oss, nye meningsdybder.’ ((Bakhtin 1979:334-5) 2001:101)
- For Bakhtin er det å være ensbetydende med det å ”være for den andre og gjennom den andre” (2001:102). Forfatter og helt: står metaforisk for hvordan jeget forholder seg til den andre, og hvordan den andre forholder seg til jeg’et. Det paradoksale: den andres skikkelse slik den fremstår i min estetiske eller perspirerende virksomhet som forfatter, er en nødvendig forutsetning for min egen væren. Målet for all min estetiske bevissthet er nettopp å bli den andres du, det vil si å bli til, høres, ses, møtes og elskes av den andre. I dialogen, fremstår jeget som en elskende og tvilende personlighet, tvilende på seg selv og elskende den andre. ”I den estetiske bevissthet står jeg og du overfor hverandre som to subjekter. I motsetning til de kognitive vitenskapene, hvor den andre objektiveres og gjøres til en forskningsgjenstand, ...(mer interessant følger) ” (2001:1003).
- For Bakhtin er eksistensen gitt oss som oppgave (ikke som faktum). Den gjennomføres når jeg selv opphører å være identisk med meg selv og blir en annen for den andre.
- Jeg og den andre svarer for hverandre. Vi er til for hverandre og blir ansvarlige for hverandre.
- Den tredje- usynlig nærvær gir det dialogiske ordet dets åpne og uendelige meningsperspektiv.
// posted by Unknown @ 5:42 AM 
Subscribe to Posts [Atom]